| Det
vi omgir oss med er ofte speilbilder av sterke trekk i vår egen
personlighet. Det vi er glad i bekrefter alltid sider av oss selv som
er umistelig for egen utvikling og vekst.
Vi
som har hytte-røtter på Sangefjell speiler oss i åpne landskap. Ellers
ville vi ikke hatt det godt her med blikkfang over prestegjeld i to
bispedømmer. Det
åpne landskap gjør oss sårbare og små overfor naturens
mektighet. Vi
favner så mye, men ikke alt kan tas imot.
For
likesom fjellvannet må kanaliseres for å bli til energi, må
skaperkraften og naturkreftene kanaliseres
for å bli energi for våre levende sjeler.
Naturkatedralen
er et slikt sted. Ett åpent rom som omslutter oss og som taler til
oss fra
horisont til horisont.
Så
har vi også erfart:
For hver bønn som bes ved vårt naturalter, vil energien fortettes.
For hver lovsang som synges i vår naturkatedral vil fjellet
helliges.
For hvert lys som tennes ved vår klokkestøpul vil livet synliggjøres.
Derfor tenker vi stort om hellige steder.
Fra
Sinai til Sangefjell er Gud den samme.
I
dag og alltid!
|
